En demografisk gåte har forvirret økonomer i Kina i det siste. På den ene siden har forventet levealder økt. På den andre siden øker aldring spekteret av mangel på arbeidskraft når økonomien prøver å riste av seg covid-effekten så vel som utallige andre innenlandske og utenlandske motvinder for å stabilisere veksten, og forfølge forbruksoppgradering og utvikling av høy kvalitet.
For å sikre aldring og "dyp aldring" - det vil si at 14 prosent av befolkningen som er 65 år eller eldre - ikke skader veksten, men hjelper den, fokuserer eksperter på å gjøre motgang til muligheter.
Dermed søkes det multimilliard dollarpotensialet i pensjons- og formuesforvaltningsprodukter for eldre utnyttet, noe som vekker håp om at dette til slutt vil føre til innovativ utnyttelse av ressurser, inkludert menneskelige ressurser, og støtte langsiktig økonomisk vekst.
Fra et generelt perspektiv vitner økende levealder om forbedring av medisinske tjenester, mattrygghet, livskvalitet og spredning av fysisk trening.
Kina rangerer nå høyere blant land med øvre middelinntekt når det gjelder viktige helseindikatorer, sa Mao Qun'an, direktør for kommisjonens avdeling for planlegging og informasjon. I Kina faller imidlertid lengre forventet levealder sammen med aldring og dyp aldring.
Data utgitt av National Bureau of Statistics i slutten av januar viste at personer i alderen 60 år og eldre utgjorde 18,9 prosent, eller rundt 267 millioner, av Kinas befolkning (1,413 milliarder ved utgangen av 2021). De på 65 år og over utgjorde 14,2 prosent, eller mer enn 200 millioner, av befolkningen ved utgangen av fjoråret.